Jeg kan ikke si jeg er spesielt fornøyd eller misfornøyd med navnet mitt, men det er nå sånn en gang at Marte - det er meg.. (Og 7815 andre. Det sier iallefall ssb)
Da jeg tittet inn på Lenes blogg, så jeg at hun hadde navnet sitt som en søt signatur etter innleggene sine. Og DET har jeg ikke sett før. Det var veldig søtt, og nok en unnskyldning for meg til å se mitt eget navn på trykk. Hurra.
Her kommer forøvrig Marte i et knippe forskjellige utførelser. For min egen nytelse.
5 kommentarer:
Jeg liker deg!
Artig det med navn ja - kjente meg veldig igjen i det å stoppe opp og se etter sitt eget!
Marte er kjempefint og når gutten min lå i magen min skulle han hete Marte om han hadde vært en jente.
Klem Heidi
Liten hilsen fra meg, etter å ha kost meg gjennom en del av bloggen din :) her er det veldig mye hyggelig både å lese og se på, så jeg kommer gjerne tilbake. Og dette med navn; her har du virkelig sagt alt så godt og presist :)
... og til det å finne navnet sitt på krus og sånne ting; det er min datters store sorg at hun har et så sjeldent navn at det nesten aldri er brukt på slike produkter. Derfor var hun hoppende glad den gangen hun fant et armbånd det sto Inga på. Det ble kjøpt på flekken, selv om det var så gresselig stygt at hun aldri har brukt det :)
Da gjør jeg hat trick her :) og takker for hyggelig hilsen i bloggen min - linker veldig gjerne tilbake.
Legg inn en kommentar