24. mar. 2008

MARTE. Marte. marte.

En gang leste jeg en artikkel om hvordan vi mennesker liker å se vårt eget navn på trykk. Og det ligger kanskje noe i det? For det må jo være en grunn til at vi (eller kanskje bare jeg?) stopper opp ved all verdens stativer med klistremerker, notatblokker, kulepenner og drikkeflasker - bare for å sjekke om navnet mitt er der. Og etter å ha snurret stativet en runde eller to - og satt meg på huk, lyser det mot meg. MARTE. Jeg puster tilfreds, og går videre.

Jeg kan ikke si jeg er spesielt fornøyd eller misfornøyd med navnet mitt, men det er nå sånn en gang at Marte - det er meg.. (Og 7815 andre. Det sier iallefall ssb)

Da jeg tittet inn på Lenes blogg, så jeg at hun hadde navnet sitt som en søt signatur etter innleggene sine. Og DET har jeg ikke sett før. Det var veldig søtt, og nok en unnskyldning for meg til å se mitt eget navn på trykk. Hurra.

Her kommer forøvrig Marte i et knippe forskjellige utførelser. For min egen nytelse.













6 kommentarer:

mrolaussen sa...

Jeg liker deg!

ANGELO sa...

Det er så sant, så sant. Jeg stopper også opp når jeg ser navnet mitt. Og jeg har aldri kunnet hatt noe annet navn enn nettopp Kristin :) Det er meg, det! Jeg kan sitte og skrive navnet mitt x antall ganger på et papir mens jeg prater i telefonen eller hører på et foredrag eller noe slikt. Ikke bare fornavnet bestandig, men initialer eller hele navnet mitt også. :)
Når det gjelder kortkveld så er jeg stort sett bestandig klar for det. Jeg må likevel være realistisk og si at de neste to ukene kommer til å være dedikert oppstart av butikken min. Jeg har en del å gjøre i den forbindelse, selv om det meste er ordnet.
Jeg gleder meg til å starte egen butikk :)

Heidi sa...

Artig det med navn ja - kjente meg veldig igjen i det å stoppe opp og se etter sitt eget!
Marte er kjempefint og når gutten min lå i magen min skulle han hete Marte om han hadde vært en jente.

Klem Heidi

Hanne sa...

Liten hilsen fra meg, etter å ha kost meg gjennom en del av bloggen din :) her er det veldig mye hyggelig både å lese og se på, så jeg kommer gjerne tilbake. Og dette med navn; her har du virkelig sagt alt så godt og presist :)

Hanne sa...

... og til det å finne navnet sitt på krus og sånne ting; det er min datters store sorg at hun har et så sjeldent navn at det nesten aldri er brukt på slike produkter. Derfor var hun hoppende glad den gangen hun fant et armbånd det sto Inga på. Det ble kjøpt på flekken, selv om det var så gresselig stygt at hun aldri har brukt det :)

Hanne sa...

Da gjør jeg hat trick her :) og takker for hyggelig hilsen i bloggen min - linker veldig gjerne tilbake.